Spørsmål og svar

Osteosarkom (benkreft) hos grand danois (14.09.2010)

Hei hei.. Jeg har en Grand danois tispe som akkurat har fylt 3år. For 4mnd siden så oppdaget jeg en kul på frambeinet hennes, og oppsøkte veterinær. Det viste seg at hun har fått skjelettsvulst, veterinæren sa vi kunne prøve og operere den bort, så vi gjorde det. Men etter bare en ukes tid så var kulen der igjen, bare dobbelt så stor og mere vond. Etter dette har hun haltet, noen dager mindre enn andre. Men nå den siste uken har hun forandret oppførsel, hun går rundt og surver hele dagen, hvis jeg skal dra ut en liten tur så blir hun helt fra seg, da skjelver hun så mye at hun hakker tenner og omtrent skriker. Når jeg kommer hjem så må jeg sitte med henne i ca 15 min og roe henne ned igjen. Hun har aldri vært slik før, og jeg lurer på om dette kan ha noe med svulsten og gjøre? Virker rett og slett som om hun er blitt kjempe redd for og bli igjen alene. Hun er også blitt noe aggresiv mot fremmede, er dette vanlig? Svulsten er på størrelse med en liten knyttneve, og jeg vet ikke om den har spredd seg. Eneste vi har fått beskjed av dyrlegen om, er og bedømme livs kvaliteten hennes, og avlive henne når vi føler det er riktig. Hvordan oppfører hunder med svulst seg?
 
Mvh en trist hundeeier :(

Kjære hundeeier

Benkreft (osteosarkom) er en aggressiv form for kreft som utgår fra knokkel og som kan spre seg til lunger og andre organer tidlig i forløpet. Store hunderaser ser ut til å være predisponert og Grand Danois er en typisk rase i forhold til denne kreftformen, dessverre. Sykdommen kan opptre i alle kroppens knokler , men er oftest lokalisert i endene av de lange rørknoklene. Slik som i bena. Da er første symptomer oftest halthet sammen med en lokal, trykkøm hevelse. Kreften gjør at bensubstansen i knokkelen ”spises” opp og erstattes av svulstvev som presser benhinnen utover, noe som i sin tur gir smerter. Det er oftest disse smertene som utgjør hovedproblemet til hunden og som er årsak til at hunden halter og er utilpass. Dette stedet i knokkelen er også utsatt for benbrudd fordi svulsten svekker bensubstansen.

Det finnes dessverre ingen effektiv kurativ behandling mot benkreft, så behandlingen går ut på å lindre smertene fra primærsvulsten. Dette gjøres best ved at svulsten fjernes kirurgisk, noe som i de fleste tilfeller innebærer amputasjon hvis den sitter i en fot. Siden mikroskopisk spredning av svulsten oftest allerede har skjedd ved diagnosetidspunktet, vil spredning til andre organer begrense hundens overlevelse selv om primærsvulsten fjernes. oppfølgende cellegiftbehandling kan forlenge gjennomsnittlig levetid etter fjerning fra et halvt år ved kirurgi alene til 1-2 år avhengig av hvor langtkommen kreften er ved behandlingsstart.

Fordi fjerning av primærsvulsten i mange tilfeller innebærer amputasjon av en fot er det ikke så mange hundeeiere som velger denne behandlingen, og det er heller ikke alle hunder som kan fungere på tre bein.  I disse tilfellene er det medikamentell smertebehandling som gjelder, ofte ulike medikamenter i kombinasjon for best mulig effekt. Dette kan lindre en periode, men er dessverre ingen varig løsning. Strålebehandling av svulsten kan også gi en viss smertelindring og kan forsøkes (må da til Sverige, da strålebehandling ikke utføres i Norge).

Det er veldig trist når hunder rammes av denne kreftsykdommen, siden den sjelden lar seg kurere. Det kan være vanskelig å bedømme hvor vondt hunden din har det, men dette kan du få hjelp av veterinæren din til å vurdere. Det kan høres ut som hunden din har smerter ettersom både skjelving, ”kort lunte” og økt behov for kontakt kan tyde på det. Jeg anbefaler at du tar med hunden til veterinæren din igjen og får en ny vurdering. Kanskje det vil hjelpe med nye typer smertestillende, hvis det er smertene som er årsak til den endrede oppførselen.

Mvh

Veronica Kristiansen

Dyrlege og stipendiat i onkologi

Hei.
Vi har en tollertispe på 17 mnd som har fått en kul under armen. Den er på str med en ert. Den kjennes nesten ut som en kvise. Vi kan klemme og ta på den uten at det ser ut til å gjøre vondt for henne. Vi har vært hos veterinær i dag, men hun kunne ikke si noe sikkert. Det kan være en fettkul, talgkjertel osv. Eneste måten å finne ut av det er å åpne kulen. Er dette noe vi bør vurdere å gjøre? Jeg er veldig usikker. Hunden virker ellers i god form. Spiser og drikker normalt.
Hun har i tillegg to små i ansiktet. På størrelse med en liten kvise. Den ene har hun hatt i en mnd, og den har ikke endret str eller form.
Hva gjør vi?

Hilsen bekymret tollereier.

Svulster i huden er veldig vanlig hos hund, og heldigvis er majoriteten av disse, opp mot 80 %, av godartet karakter. Med godartet menes at svulsten ikke sprer seg til andre organer eller vokser inn i omliggende vev. De kan likevel bli et problem hvis de blir infiserte (feks talgkjertelsvulster) eller har en uheldig lokalisasjon på kroppen. Det er selvsagt umulig å fastslå med sikkerhet hva slags svulst hunden din har, men hvis den ikke forandrer seg og hunden heller ikke affiseres av den er det ikke nødvendig å gjøre noe med den. Det er imidlertid fornuftig å sjekke den med jevne mellomrom mht eventuelle endringer. Hvis du ønsker å vite hva dette er, kan veterinæren ta ut en celleprøve for cytologisk undersøkelse og få diagnosen på den måten. En slik cellebasert diagnose er et godt utgangspunkt for å vurdere om svulsten skal fjernes eller ikke og med hva slags marginer den bør fjernes med. Små svulster som ikke lar seg diagnostisere med celle prøve (ikke alle svulster gir fra seg celler like lett) kan eventuelt fjernes i sin helhet. Så får en heller diagnosen i etterkant. Årsaken til at det ofte tas en celle prøve i forkant selv om en ønsker svulsten operert bort er for å vite om svulsten bør fjernes med knappe eller store skjæremarginer.
I ditt tilfelle tror jeg det er helt greit å se svulsten an, men hvis du tenker mye på det kan du be om å få tatt en celleprøve. Dette gjør ikke vondt for hunden og er fort gjort.

Mvh

Veronica Kristiansen

dyrlege og stipendiat i onkologi

Mvh
Anne R

Hei Anne R!

Kreft er sjeldent arvelig hos hund og det faktum at mor til hunden din hadde benkreft øker trolig ikke risikoen for at din hund får benkreft. I det følgende vil jeg forsøke å utdype dette.

Er kreft arvelig?
Siden det er arvematerialet som normalt regulerer cellevekst og hva cellene skal spesialiseres til, kan mutasjoner eller skader i dette føre til ukontrollert cellevekst og kreftutvikling. Den vanligste årsaken til kreft er tilfeldige genetiske skader i kroppscellene. Kreft oppstått på denne måten nedarves normalt ikke. For at kreft skal nedarves må genskadene skje i kjønnscellene, noe som er mer sjeldent.
I tillegg er det ekstremt få kreftsykdommer som har en klar arvegang. Arvegangen er som regel svært komplisert da en rekke gener kan være involvert som disponerende faktorer, mens miljøforhold- som vi heller ikke har full oversikt over kan ha rollen som både som disponerende og utløsende faktor. Brystkreft hos kvinner har for eksempel familiær bakgrunn kun i 7-8 % av tilfellene. Noe liknende vil sannsynligvis være tilfelle for tilsvarende kreftform hos hund.
Noen hunderaser er imidlertid mer disponert for enkelte kreftformer enn andre. For eksempel er store hunderaser mer disponert for benkreft enn små hunderaser. Mange krefttyper må antas å ha en arvelighetsfaktor, men dette må det forskes mer på for å finne denne arvelighetsfaktoren og for å utvikle gentester som kan brukes i avlsarbeidet.

Hvordan vite om hunden har kreft?
Kreft er et fellesbegrep over mange ulike sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst. Kreft kan ramme alle organer og vev og symptombildet vil derfor variere avhengig av hvilket organ eller vev som kreftsvulsten utgår fra. En hund som har benkreft vil halte, men det blir direkte galt å si at en hund som halter har kreft! Det er veldig mange mer vanlige årsaker til halthet enn kreft. Det er vanlig å utelukke de vanligste årsakene til hundens symptomer før en snakker om kreft. Sårene på hundens poter bør vurderes av veterinær igjen siden de plager hunden. Kreft kommer nok et stykke ned på listen over sannsynlige årsaker, noe som veterinæren din helt sikkert kan hjelpe deg med.
Håper dette svaret var til hjelp.

Mvh

Veronica Kristiansen
dyrlege og stipendiat i onkologi

Hei
Jeg har en snart 10 år gml blandingshund, som har kreft i den ene puppen sin. Fikk beskjed av dyrlegen at det ikke var noe vits i å fjerne denne, siden hun er så gml. Men i det siste har den vokst veldig (ca på str som en tennisball) og hun sleiker veldig, så nå vesker det der.. Er det noe jeg kan gjøre?
Formen på tispen min er ellers grei:) Spiser, drikker, løper og leker..
Det gjør ingenting at jeg tar på denne.
Håper dere kan gi meg ett svar på hva jeg kan gjøre..

MVH
Lene Svåsand

Hei Lene Svåsand.

Hvis hunden din slikker på svulsten betyr det at hun forsøker å lindre noe som plager henne. Væskingen fra svulsten tyder også på at den er inflammert og kanskje også infisert. Slikkingen forverrer dessverre tilstanden da bakteriene i munnhulen overføres til den såre fuktige overflaten på jursvulsten. Det kan være at du vil se en kortvarig bedring på antibiotika behandling og betennelsesdempende medisiner fordi svulsten da blir mindre infisert og inflammert, men operasjon er trolig det beste du kan tilby hunden din nå, siden det er svulstveksten som er hovedproblemet. Før operasjon bør hunden undersøkes mht spredning til lymfeknuter og fjernspredning til lungene siden svulsten kan være ondartet og fordi vi vet at ca halvparten av ondartede jursvulster sprer seg. Men husk, det er også ca 50 % sjanse for at den ikke har spredd seg. Og da er prognosen god ved fjerning av denne svulsten. Det er også vanlig at det tas en blodprøve mht generell helsestatus før operasjon. Hvis den er ok og hunden ellers er sprek er alder ingen hindring for operasjon. Lykke til!

Mvh

Veronica Kristiansen

dyrlege og stipendiat i onkologi

Kul ved navlen (20.04.2010)

Jeg har en ett og ett halvt år gammel labrador.  For ca en mnd siden oppdaget jeg en kul ved navelen til hunden. Den ligger rett under arret etter navelen. Kulen er litt mindre enn en klinkekule, men med mer oval form. Den er halvmyk og det ser ikke ut til at det er vondt når jeg kjenner på kulen.  Såvidt jeg kan kjenne så er kulen avgrenset og har en glatt overflate.  Den  kan beveges et par cm frem og tilbake.  Jeg mener at den ikke har endret størrelse den siste mnd. Hunden er ellers frisk og rask.  Hun spiser som normalt.

Jeg bestemte meg for å avvente litt å se om den forsvant, men jeg er usikker på hvor lenge jeg skal vente.   Bør jeg få en veterinær til å se på den nå med tanke på kreft? Er det vanlig med slike kuler ved navelen?  Kan det være en fettkul hos en såpass ung hund? 

MVH

M. N. 

Svar på spørsmål om kul ved navlen.

Det er ingen grunn til å mistenke at kulen du beskriver er en kreftsvulst. Det er sjeldent at så unge hunder rammes av kreft, og kulen virker dessuten velavgrenset i forhold til omliggende vev. Det at den heller ikke har vokst noe siste måneden tyder på at dette dreier seg om en godartet svulst. Også unge hunder kan få svulster, men disse er oftest av et godartet slag.  Det er dog grunn til å være ekstra på vakt hvis svulsten endrer størrelse, form eller overflate på kort tid. Fettkuler er en type godartet svulst som er mest vanlig hos middelaldrende hunder, men de kan forekomme hos unge også.  Det finnes for øvrig en rekke ulike svulstdiagnoser som kan passe til beskrivelsen din, de fleste ufarlige heldigvis. En celle prøve av svulsten vil gi en mer eksakt diagnose. Dette kan gjøres hos veterinæren din, og anbefales i sær hvis den forandrer seg. Med en diagnose vil det uansett bli lettere å vurdere om kulen bør fjernes eller ikke.

mvh

Veronica Kristiansen

dyrlege og stipendiat i onkologi

Spørsmål om benkreft (15.12.2009)

Jeg har en 12 år gammel hund (en liten Welsh Corgi Cardigan, 12 år er ikke så gammelt for en slik hund) som har fått diagnosen benkreft. Hunden er ellers meget kvikk i hodet og kroppen, og det gjør det hele ekstra tungt å bare skulle avlive henne sånn uten videre. 

Hun fikk for et år tilbake brystkreft. Dette ble operert bort og hun kom seg meget fort etter operasjonen. Men da hun ikke har fått cellegift har den tydeligvis kommet tilbake og spredt seg til den ene foten.  

Finnes det noen form for livsforlengende behandling som ikke vil føre til for stort ubehag for hunden?  

Er det mulig å få bli med på en form for forskningsbasert behandling mot at vi dekker det økonomiske? 

Dersom dere har svar er jeg svært takknemlig.

Svar på spørsmål om benkreft.

Jeg er helt enig med deg i at en welsh corgi på 12 år ikke nødvendigvis trenger å være gammel, men risikoen for å utvikle kreft er dessverre stor i denne alderen. Jurkreft er den vanligste kreftsykdommen hos tisper i Norge. Ofte er operasjon kurativt, men av og til kan den gi fjernspredning med lunger som vanligste spredningsorgan. Det kan utvikles dattersvulster i knokkelvev, men det er sjeldent forekommende hos hund (i motsetning til hos kvinner hvor spredning til knokkel er vanlig for brystkreft). Dette kan derfor dreie seg om en ny primær svulst utgått fra knokkelen (beinet). Utsiktene er dessverre dårlige da også fordi benkreft oftest er en aggressiv krefttype som sprer seg raskt. Både benkreft og jurkreft med fjernspredning er kreftformer hvor lokal behandling i form av operasjon /amputasjon ikke er tilstrekkelig. Medikamentell behandling med kreft drepende stoffer kan virke lindrende og livsforlengende for noen hunder, men ikke alle.

Det er for tiden ingen forskningsprosjekter på behandling av benkreft eller mammatumor med spredning, men det tilbys cellegiftbehandling på vanlig rutinebasis på NVH og ved flere andre store klinikker. Enkel smertebehandling kan også ha en god lindrende effekt en stund (fra din lokale veterinær). Før cellegiftbehandling er aktuelt er det nødvendig å ha kjennskap til nøyaktig svulstdiagnose, som ofte innhentes ved hjelp av uttak av vev fra svulsten. Utbredelsen av kreften til andre steder i kroppen vil også undersøkes bla ved hjelp av billeddiagnostikk slik at mest mulige realistiske utsikter kan lages. Hos hund er det i alle tilfeller livskvaliteten som står i fokus, også under behandlingen. Du kan be din behandlende veterinær henvise deg for en vurdering til klinikker som tilbyr slik behandling hvis du ønsker det. Håper dette var til litt hjelp for deg.

Mvh

Veronica Kristiansen

Dyrlege og stipendiat i onkologi